Kurveorientering
Høydekurver er typisk det kart-tegnet det er vanskeligst å oversette fra kart til terreng – og også det viktigste! Høydekurvene er de detaljene på kartet du oftest kan stole på – og i mange terrengtyper kan gode o-løpere klare seg nesten utelukkende ved å orientere på høydekurver.
Varianter
- Kun Kurvekart
- Delvis kurvekart
- Stjerneorientering på kurvekart
- Linje på kurvekart
- Kurveløp – “eksamen” i kurveorientering.
| For arrangører: Mellomgrønt og mørkegrønt bør være vist på kartet! Da slipper man å gå/krype i tett skog hvor kompassretningen blir viktigere enn kurvebildet. Husk at det ofte kan bli enda mer utfordrende for løperen å løpe rundt den tette skogen ved hjelp av kurvebildet. Legg også strekkene slik at ikke kompass-retningen blir det sentrale i treningen, men at det er lesing av kurver som blir viktigst. |
Terrengvalg
Det er viktig at høydekurvene stemmer bra i terrenget som velges for treningen, og at ikke vegetasjon hindrer fremkommeligheten for mye. Bruk terreng med distinkte høydekurver for uerfarne løpere. Bruk gjerne linje i terrengtyper der det er mye variabel løpbarhet.
Eksempler på opplegg
- Linjeorientering på kurvekart på Totland november 2007
- Stjerneorientering på kurvekart på Ytrebygda november 2007
Andre lignende opplegg
På NOFs nivåstige er det opplegg for kurveorientering forskjellige nivåer. Hele nivå 4 er kurveorientering (fra de enkleste øvelser til noe mer krevende øvelser) – i tillegg til at kurveorientering inngår på nivå 6 under videregående kurveorientering.