På et o-kart er det veldig mye informasjon, og i et o-løp har ikke o-løperen tid til å ta til seg all denne informasjonen. Det er derfor viktig å få valgt ut den riktige informasjonen fra kartet raskt, samtidig som annen informasjon ignoreres.

Variant A: Progressiv forenkling

Løperne får utdelt et kart der løypen er delt opp i tre ulike biter – gjerne med en ny start-trekant for hver ny del.

• Del 1: På de første strekkene er kartet redusert slik at kun de detaljene løperen skal fokusere på er vist (se venstre eksempelkart ovenfor).
• Del 2: På de mellomste strekkene er detaljene løperen skal fokusere på uthevet med ringer (se midterste eksempelkart ovenfor. Her er blå ringer brukt – velg farge utifra terreng). Merk! Dette eksempelet er kanskje ikke det beste! Bruk gjerne forskjellig størrelse på de blå ringene! Typisk er høydedetaljer viktige – det er ikke sjekkpunktene som skal avmerkes, men de detaljene som er viktige å bruke i orienteringen!)
  
• Del 3: På de siste strekkene må løperen selv velge ut hvilke detaljer han/hun vil orientere etter (se høyre eksempelkart ovenfor).

Det er også mulig at man på en økt kun bruker f.eks. del 1 av dette opplegget (redusert kart) – og så på neste økt går over til Del 2 (uthevete detaljer). Man kan også bruke en mellomting av del 1 og del 2 – en der de detaljene man ikke skal fokusere på er tonet ned (se eksempel til høyre).

• Bruk gjerne småsløyfer der løperen skal ut en liten runde for hver del, og så tilbake igjen. Da kan løperen nullstille konsentrasjonen mellom hver runde, og eventuelt også få instruksjoner.
• Etterarbeid i form av diskusjon/vurderinger er veldig viktig! Uten etterarbeid er slike forenklingsøvelser ofte verdiløse for yngre utøvere.
• Husk å gi løperne tilgang til det opprinnelige kartet uten redusering etter økten, slik at de kan studere forenklingen som er gjort og lære noe av opplegget.

Variant B: Tegning av forenklingskart

Løperne får utdelt blyant og hvitt papir, og får se et kartoppslag med en løype. De skal studere løypen, og tegne inn de detaljene de tror de får bruk for når de skal finne postene. Det forenklede kartet som disse detaljene utgjør, tegnes på det hvite arket. Deretter skal løperne bruke dette arket til å finne veien rundt løypen.

• For de beste utøverne kan øvelsen utøves med tidspress.
• Bruk gjerne stjerneorientering der løperen skal ut til en post / en liten runde og tilbake igjen. Da kan løperen lære mellom hver runde.
• For å øke læringseffekten – be løperne nummerere detaljene de tegner inn på forenklingskartet etter viktighet – (1) for den viktigste, (2) for den nest viktigste, osv.
• På denne øvelsen er etterarbeid i form av diskusjon/vurderinger veldig viktig! Gikk det som forventet?
• Øvelsen kan også benyttes som en rent teoretisk “klasseromsøvelse” – evt. som pausen i et styrketreningsopplegg.

Variant C: Tomanns-stafett med tegning av forenklingskart

Som variant B, men øvelsen utføres som stafett med to løpere på laget der den ene løperen tegner forenklingskart til den andre, og omvendt. Opplegget bør utføres som stjerneorientering.

Variant D: Karthusk med tegning av forenklingskart

Løperne får utdelt blyant og hvitt papir, og får se et kartoppslag med et strekk i 10-30 sekunder. De skal så – uten å se på kartoppslaget – tegne inn de detaljene de tror de får bruk for når de skal finne postene på det hvite arket. Deretter skal løperne bruke dette arket til å finne veien til posten.

Variant E: Tegning av eget forenklingskart / bruk av Internett

Kart/løype blir lagt ut på internett i forkant. Løperne skal tegne et forenklingskart hjemme før de drar på trening – og så bruke forenklingskartet til å komme seg rundt løypen. De som ikke har gjort forarbeid får mulighet til å gjøre det på stedet.

PS! Det finnes også en rekke andre opplegg for å trene på dette momentet – noen av dem finner du under oppleggene for forenkling av kartbildet på NOF sin nivåstige.