Først vil jeg si at det var et flott innlegg som viser at søkelyset på temaet i vinter har bært frukter. Jeg forstår godt problematikken med kombinasjonen av adrenalin og høy puls i slike vurderinger. Det er derfor naturlig at jeg som løypelegger også må ta noe av skylden for usikkerheten løperne må ha følt underveis.

Når det er sagt, er det svært vanskelig å legge ei løype i Gamle Bergen (og byorientering generelt) uten å ty til veivalg omkring forbudte detaljer. Det nevnte strekket (8.-9. post) ble lagt med tre umiddelbare veivalg: Det første ut av “hovedinngangen” til Gamle Bergen i nord, det andre sørover og forbi post 3 og det tredje over åsen ved tallet 8 og mellom mur og skrent øst til veien. Jeg ser da at linja mellom post 2 og 3 hindrer lesinga av sistnevnte. Derimot vil jeg påstå at førstnevnte levner få tvil om at passering mellom hekk og mur er forbudt.

Som under Håkon Westergårds Urb-o-løp i vinter, la jeg opp til at de som lå i forkant og hadde oppdaget hindringene på forhånd, ville tjene på dette. Det tror jeg også vil fortsette å være essensen i slike løp i o-teknisk lette terreng: kjappe retningsforandringer og mange veivalg der man må ligge i forkant.

Takk for innsatsen!